– Print er det nye «nye mediet»

Want create site? Find Free WordPress Themes and plugins.

Det sies at det som starter i USA før eller senere kommer til Europa og resten av verden. Kronikken under handler om amerikanske forhold, men antyder kanskje litt om hva som kan dukke opp på hjemlige trakter, etterhvert som mediemarkedet modnes.

PRINT ER VAKKERT. Det varsler deg ikke når det kommer en ny e-post, du kan ikke tvitre midt i mellom to setninger, og det dør ikke selv om det ikke lades opp. Enda bedre, det har en avslutning.


Av Chava Gourarie, CJR


Det skulle dessuten ha avgått ved døden. I årevis har fortroppen til de nye mediene prediket «digital first», og dødsbjellene har ringt igjen og igjen for trykk, samtidig som legendariske magasiner har gått digitalt, ja, noen har til og med forlatt papiret helt.

Nå – 20 år inn i den digitale revolusjonens tidsalder, gjør print sitt comeback.

Tablet, Politico og The Pitchfork Review er blant de meste vellykkede digitale publikasjonene som har gått i trykk. Nautilus, Kinfolk og California Sunday Magazines har også lansert seg selv på trykk i løpet av de senere årene, og publikummet deres er både hengivent og økende.

Tablet er et digitalt magasin for nysgjerrige jøder (og vennene deres), og har eksistert siden 2009. Det første trykte nummeret kom i november. Redaktør Alana Newhouse sier at en del innhold, så som fiction, kulturreportasjer og dypere stoff, gjør seg bedre på papir. «Jeg tror ikke internett klarer å omdanne enkelte typer innhold ordentlig», sier hun.
Tablets trykte utgave har substans, både i omfang og kvalitet: Sidene har et kunstnerisk uttrykk og tekstene har fått god plass. Den første utgaven inneholder tre solide reportasjer, en om en japansk tegneserie om Anne Frank, i Manga-stil og med fotooppslag, en sak om fiction, og en sak om meditasjon. Trafikken på Tablets nettside ligger på omlag 1,5 millioner lesere i måneden, og den første printutgaven kom i et opplag på 15.000.

«Noe av det beste innholdet vårt fortjener å stå i bladhyllene eller ligge på kaffebordet en stund», sier Tablets sjefredaktør Mark Oppenheimer. Man kan nå flere mennesker online, forklarer han, men til hvilken pris? Han peker på en reportasje i magasinet, skrevet av Brett Ratner, om rollene som jødene på Miami Beach tok under utviklingen av det moderne Amerika etter andre verdenskrig. Reportasjen er ledsaget av et spektakulært dobbeltsidig fotooppslag av strandvandrere. «En sak som endrer perspektivene for 10.000 på trykk, er mer verdt enn at 100.000 online betrakter det i lett distraksjon», sier Oppenheimer.

Samir Husni er professor ved universitetet i Missisippi, og er en som har ment at print vil komme tilbake. Musni, kjent som «Mr. Magazine», ramser opp flere nettsider som har valgt å komme på trykk i den senere tiden: CNET, Catster, Dogster, Allrecipes, WebMD og Net-a-Porter. Tre av disse kom ut i 2015, og de er blant de 204 nye trykte magasinene som Husni har talt opp dette året. Han ajourholder månedlig tallet på en egen nettside. De som vendte ryggen til print, lokket av flyktige løfter fra den digitale verden, begynner å angre seg, ifølge Husni. «Print er den lojale ledsager. 95 prosent av pengene er i print», sier han.

 

En sak som endrer perspektivene er mer verdt for 10.000 på trykk, enn for 100.000 online som betrakter det i lett distraksjon.

Mark Oppenheimer

 

Ruth Jamieson, en journalist basert i Storbritannia og som har skrevet boken «Print is Dead. Long Live Print», sier at det eksisterer en symbiose mellom knivingen på nettet og det beherskede rommet som man finner i det trykte magasinet. «Langt fra å være noe som på slurvete vis høster fra print, er digitalt blitt til noe som faktisk gjør det enklere å starte opp et trykt magasin, sier Jamieson.

Nettet gjør at utgiverne finner fram til og interagerer med et publikum, og de fleste redaksjonelle funksjonene som må til for å drifte et magasin kan gjøres online, ifølge Ruth Jamieson.
Alana Newhouse i Tablet sier at en av fordelene til print framfor nettet, er at det behøver ikke å appellere til alle. Faktisk er det bedre om det ikke gjør det. «Dette magasinet er kanskje ikke noe for deg», skriver hun i sin lederartikkel i den første trykte utgaven. Mennesker vil være del av en stamme, og magasiner som har et skreddersydd innhold for en lidenskapelig leserskare forsterker følelsen av samhold. «Vi lanserte oss mot en lojal og ivrig målgruppe», sier Tablets Oppenheimer. «Vi sitter ikke med en stereotypi på hvem de er, men vi tror de er villige til å bli stammen for dette magasinet».

Husni er enig i at magasiner danner samfunn og miljøer. «Det er som om du mottar et medlemskort en gang i uken eller måneden». Kostbare medlemskort er én måte å bygge en stamme på, og det faktum at de er til å ta og føle på og kan samles på, er viktig. «Dette er kjerne. Du kan få innholdet replisert på nettet og likevel ønsker folk det fysiske objektet», sier Jamieson.
Noen nye trykte magasiner har oppnådd sin suksess. Mange andre, som Tablet, er for nye til å ha noe å vise til. Andre igjen eksperimenterer med finansieringsmodeller, eller de begynner som oppstartere med nok midler til å vare et nummer eller to før de finner en mer varig løsning.

 

Print er den lojale ledsager. 95 prosent av pengene er i print.

Samir Husni

 

Sist sommer restartet Josh Kinney, en tidligere papiravisjournalist fra staten Philadelphia, den hundreårige papiravisen Philadelphia Evening Post. Det skjedde gjennom en Kickstarter-kampanje og ved hjelp av en to-manns ubetalt redaksjon. Nå lager han den tredje utgaven, og han sier at avisen har blitt godt mottatt av leserne. «Gamle mennesker liker det fordi de er nostalgiske, mens hipsterne svermer rundt den fordi de nettopp har funnet dette nye, trendy, nostalgiske», sier Kinney. Men den er ennå ikke i nærheten av å være økonomisk bærekraftig. Josh Kinney distribuerer selv avisen gratis, og han sier at det er tøft å dekke de fem tusen dollarene det koster å trykke, ved hjelp av annonser.

Joda, det vil alltid finnes entusiaster, sier kynikerne, og nettet vil hjelpe håpefulle utgivere med å finne nok av dem til at man kan finansiere en Kickstarter eller to, men hipsterne i Williamsburg kan ikke betale lånet ditt. (Et magasin i Williamsburg, Modern Farmer, måtte gå inn for en kort stund på grunn av økonomiske problemer, men har siden gjenoppstått takket være en lojal leser, forteller New York Times). Jamieson synes ikke at nostalgi er det eneste som appellerer ved print.

Hun sier at trykk-etter-digital utgivere fremdeles leter etter  et fotfeste, men at de snart vil bli lønnsomme.

«Du behøver ikke være en tradisjonalistisk luditt for å like å trykke magasiner», sier Mike Miller, administrerende direktør i Wall Street Journal. Hans ærverdige publikasjon lanserte for sju år siden et glanset motemagasin i et prosjekt som Miller da beskrev som et «lotteri». Magasinet ble en suksess, og avisen vurderer nå å gi ut magasin nummer to, forteller Miller. Like før jul distribuerte de et engangsnummer i fredagsavisen.  «Det vi skjønte var at leserene elsker å krølle seg opp i sofaen og holde rundt glansede magasiner», sier Miller.

Det ser ut til at print og digital kan leve side om side, tross alt. Det nye vil ikke erstatte det gamle. Det nye vil hamre løs på gamle, deformere det, reformere det, gjenføde det, nytilpasse det, men det gamle vil ikke forsvinne.

Det er en opp-ned ironi i at det er den gamle garde som synes at bevegelsen over til print er sprøtt.

«De mener det er et tilbakeskritt», sier Alana Newhouse, «jeg synes det er innovativt».


Artikkelen ble første gang publisert på California Journalism Review (CJR) 7. desember 2015. CJR utgis også på trykk seks ganger i året, og er en publikasjon hvis formål er «å oppmuntre til kvalitetsjournalistikk som kan tjene det frie samfunn». CJR ble stiftet i 1961 av Columbia University’s Graduate School of Journalism.

Artikkelen publiseres på Media Monitor med tillatelse fra CJR.


Foto: Pixabay

Did you find apk for android? You can find new Free Android Games and apps.
Authors

Related posts

One Comment;

  1. Pingback: Pasjon for trykte magasiner - FEELGOOD OF NORWAY

Top